...har vi hatt denne siste dagen i
det
gamle, vakre Lindetreets liv.
Treet har fått kjenne på både snø, kulde, regn og varme solstråler på en og samme dag. Som om det er meningen det skal ta et siste farvel med alt dette på samme tid...
I morgen er det nemlig dommedag!
Etter flere år med vurderinger frem og tilbake, er den endelige avgjørelsen tatt.
I morgen forsvinner Lind'a...
Det har, som dere kanskje forstår, ikke vært noen enkel avgjørelse!
Treet er eldgammelt og vakkert...og både vi og Gulle er glade i det flotte treet som liksom er prikken over i'en her på eiendommen.
Men treet er også skremmende...
Hver gang det er skikkelig vindvær, ramler det ned store greiner. Bare flaks ingen biler (eller mennesker) er blitt truffet på veien forbi!
Treet står få meter fra huset vårt. Og ungene har rommet sitt i 2.etg nærmest treet.
Ja...jeg har ligget våken mange stormfulle netter...
Derfor føler jeg meg nå både ond og lettet på samme tid.
"Hadde du bare stått langt borti hagen , kjære Lind, skulle du fått stå i hundre år til!..."
♥