Å bo på en liten gård med tilsammen 5 bygninger og 4 mål tomt krever sitt. Det trengs sårt vedlikehold flere steder hele tiden.
Med begrensede midler er man nødt til å gjøre stort sett alt selv. Og da tar ting tid...
Planene er det ikke noe i veien med!
Med tid og penger er det verre. Etter flere år med kombinasjonen oppussing + barn, har jeg sett at kun halvparten av målene man har satt seg for ett år blir nådd.
Målene er mange, og tiden begrenset.
Barna vil jo heller ake i akebakken enn å se pappa snekre ;)
De få dagene man endelig har litt tid sammen, og planlegger "en arbeidsdag på bruket"
kan man jo banne på at man blir avbrutt! Rart det der...
Det er lov å bli litt stressa og frustrert når 4.mann dukker opp på kaffebesøk den dagen??
Kanskje er det en ide å dele ut hammer og malekost ved porten!? *fniiis*
For all del: det er hyggelig med besøk altså! Men det er ikke alltid det passer oss like bra ;)
Sånn er livet...med gamle hus.
Skogland er et livstidsprosjekt, med drømmer og planer som hele tiden skal utrettes.
Å leve med gamle hus...sjelen...historien...det gjør noe med en.
Det er og blir en egen livsstil å bo i et slikt gammelt hus.
Vi forandrer oss i takt med huset.
Jovisst kan man bli lei, og se svart på det hele til tider...
-når vinduene er "spikret" igjen fra oktober til mai!
-når doen fryser!
-når innetemperaturen ligger på 11-15 grader!
-når vinden uler ute,
så det står stiv kuling opp gjennom gulvplanken!
-når ytterdøra henger,
så man må heise den med brekkjern for å få låst!
-når grunnvannet trenger inn i kjeller'n!
-når man gjerne skulle hatt mer boltreplass inne!
-når man har altfor mange arbeidsoppgaver, og altfor lite tid og penger!...
Tenk å vinne i lotto, så man kunne satt bort alt arbeidet!
Egentlig er det bra at vi ikke har råd og tid til å sette istand alt med en gang. Man får tid til å dvele ved ideene og komme frem til de beste løsningene.
Det er heller ikke skadelig å leve litt kummerlig, slik at man faktisk lærer å sette pris på ting andre tar som en selvfølge.
Det er også viktig å ta seg tid til å leve her og nå,
og sette pris på hva man allerde har fått utrettet!
"Se hva dere har fått gjort på disse få årene!",
er ord som er gode å høre. For man ser seg litt blind,
og henger seg opp i hva som gjenstår istedet.
Det er også godt å se resultater av hva man selv har skapt med sine egne hender. Nyte sitt verk. Sitt livsverk.
Man har mange planer og drømmer. Kanskje er det ikke meningen at alt skal gjennomføres og oppfylles?
Hva er vel et liv uten drømmer?
Familien Korsmo, som flyttet inn på Skogland i 1890, fikk heller ikke gjennomført alle sine planer for Skogland.
Et av de verkene har jeg tenkt til å fullføre under min tid her på Skogland!
(Den oppdagelsen jeg nevnte i et tidligere innlegg.)
Jeg lover å røpe hemmeligheten snart!
Her er et lite hint: ;)
Når alt kommer til alt, er Skogland et godt sted å leve.
Vi er heldige som får lov til å ta vare på en del av
vår (kultur)historie.
Vi er heldige, og vi vet det...
