Nå puster stormen, og november biter
seg bistert fast.
De siste blad fra nakent tre han sliter
i ville kast.
Hør hvor han brøler rasende der ute
på gammelt vis.
Snart maler frosten blomster på vår rute
av ekte is.
Nå ligger ikke prammen mer ved bryggen
i solblank sjø.
Nei, mormor sa hun kjente det i ryggen
vi snart får snø.
Så tenner vi på peisen vår her inne.
Og tiden flyr.
For jeg er sikker på at mor vil finne
et eventyr.
Elsa Beskow











