Å bo på en liten gård med tilsammen 5 bygninger og 4 mål tomt krever sitt. Det trengs sårt vedlikehold flere steder hele tiden.
Med begrensede midler er man nødt til å gjøre stort sett alt selv. Og da tar ting tid...
Planene er det ikke noe i veien med!
Med tid og penger er det verre. Etter flere år med kombinasjonen oppussing + barn, har jeg sett at kun halvparten av målene man har satt seg for ett år blir nådd.
Målene er mange, og tiden begrenset.
Barna vil jo heller ake i akebakken enn å se pappa snekre ;)
De få dagene man endelig har litt tid sammen, og planlegger "en arbeidsdag på bruket"
kan man jo banne på at man blir avbrutt! Rart det der...
Det er lov å bli litt stressa og frustrert når 4.mann dukker opp på kaffebesøk den dagen??
Kanskje er det en ide å dele ut hammer og malekost ved porten!? *fniiis*
For all del: det er hyggelig med besøk altså! Men det er ikke alltid det passer oss like bra ;)
Sånn er livet...med gamle hus.
Skogland er et livstidsprosjekt, med drømmer og planer som hele tiden skal utrettes.
Å leve med gamle hus...sjelen...historien...det gjør noe med en.
Det er og blir en egen livsstil å bo i et slikt gammelt hus.
Vi forandrer oss i takt med huset.
Jovisst kan man bli lei, og se svart på det hele til tider...
Å leve med gamle hus...sjelen...historien...det gjør noe med en.
Det er og blir en egen livsstil å bo i et slikt gammelt hus.
Vi forandrer oss i takt med huset.
Jovisst kan man bli lei, og se svart på det hele til tider...
-når vinduene er "spikret" igjen fra oktober til mai!
-når doen fryser!
-når innetemperaturen ligger på 11-15 grader!
-når vinden uler ute,
så det står stiv kuling opp gjennom gulvplanken!
-når ytterdøra henger,
så man må heise den med brekkjern for å få låst!
-når grunnvannet trenger inn i kjeller'n!
-når man gjerne skulle hatt mer boltreplass inne!
-når man har altfor mange arbeidsoppgaver, og altfor lite tid og penger!...
Tenk å vinne i lotto, så man kunne satt bort alt arbeidet!
Egentlig er det bra at vi ikke har råd og tid til å sette istand alt med en gang. Man får tid til å dvele ved ideene og komme frem til de beste løsningene.
Det er heller ikke skadelig å leve litt kummerlig, slik at man faktisk lærer å sette pris på ting andre tar som en selvfølge.
Det er også viktig å ta seg tid til å leve her og nå,
og sette pris på hva man allerde har fått utrettet!
"Se hva dere har fått gjort på disse få årene!",
er ord som er gode å høre. For man ser seg litt blind,
og henger seg opp i hva som gjenstår istedet.
Det er også godt å se resultater av hva man selv har skapt med sine egne hender. Nyte sitt verk. Sitt livsverk.
Man har mange planer og drømmer. Kanskje er det ikke meningen at alt skal gjennomføres og oppfylles?
Hva er vel et liv uten drømmer?
Familien Korsmo, som flyttet inn på Skogland i 1890, fikk heller ikke gjennomført alle sine planer for Skogland.
Et av de verkene har jeg tenkt til å fullføre under min tid her på Skogland!
(Den oppdagelsen jeg nevnte i et tidligere innlegg.)
Jeg lover å røpe hemmeligheten snart!
Her er et lite hint: ;)
Her er et lite hint: ;)
Når alt kommer til alt, er Skogland et godt sted å leve.
Vi er heldige som får lov til å ta vare på en del av
vår (kultur)historie.
Vi er heldige, og vi vet det...
Heisan! Jeg har fulgt med deg lenge lenge, men ikke lagt inn kommentar så langt. Men all ære til dere, det kreves en masse av kjærlighet og tålmod fra begge for å gjennomføre et slikt prosjekt. Jeg er imponert over motet deres altså. Jeg har rehabilitert et hus fra 1925, og vil ikke for alt i verden kvitte meg med det. Det er HJEMMET MITT, selv når barna har flakset ut av rede. Men stå på begge 2, dere er utrolig flinke og kreative!
SvarSlettEn stor powerklems fra Grete
Skjønner at det kan være frustrerende noen ganger. Gamle hus er krevende prosjekter! Når dere får besøk ubeleilig kan dere jo (så sant de ikke er svært trehendte) si: "Så fint at dere kom! Da kan dere jo hjelpe oss med å ...." Så blir vi fortere ferdig og kan kose oss sammen med en kaffekopp etterpå!
SvarSlettEtterhvert som dere får kledd om nå blir vel huset bedre isolert også, og varmere om vinteren. Nå går det iallefall sakte, men sikkert mot vår og varmere dager!
åh hå hå... kjenner meg igjen!!! :) Men det er sant, jeg er glad i gamle Vinnord, og kommer aldri til å flytte inn i funkert nytt hus... ett hus uten sjel!!!
SvarSlettLykke til med prosjektene! JEg kjørte forbi her en kveld, og da stod gubben ute og snekkret ;)
Har samme penge/tidklemma med prosjekt: gangen på Vinnord... kanskje jeg skulle invitere til male party? Hi hi...
Så flotte ord! Det er veldig inspirerende å få følge deg i deres livsverk. Og ja, jeg syns absolutt du skulle sette en kurv med malerkoster ved porten; Vil du besøke oss, ta med en og sett i gang! :-D
SvarSlettHa en fin dag videre.
Klem Jenny
Så flott innlegg, og du har min fulle forståelse i denne situasjonen.
SvarSlettv og til kunne man ønske noen sendte en mld om det passet i stedet for å bare dukke opp.
Ting må jo bli gjort:)))
Lykke til med alle prosjekter.
KLemmer
Et varmt, fint og ærlig innlegg. Jeg kjenner meg godt igjen, for med to hus - et hjem og et feriehus - er der stadige prosjekter på gang. Og vi, som dere, har det med å henge oss opp i hva vi vil gjøre, men ennå ikke har fått gjort - i stedet for å dvele ved og glede oss over det vi HAR fått gjort. Tid og penger er helt klart en hindring, men som du sier, vi har godt av å lengte etter ting og drømme om hva vi ønsker å gjøre/ få til.
SvarSlettJeg ønsker dere lykke til videre med prosjektene deres og gleder meg til å følge deg videre. Jeg er innom titt og ofte, men er altfor sløv til å komme med kommentarer...
Som en liten kuriositet; nå skal jeg snart publisere et innlegg om vårt soverom i sommerhuset - og da skal jeg bruke bildet fra deres soverom. Som jeg ba om lov til å bruke av deg for en tid tilbake. Vet ikke om du husker det? Jeg opplyser selvsagt om hvor bildet er hentet fra og legger en link til bloggen din.
Håper det snart blir varmere i været, så dere kan få opp temp'en i huset!
Klem fra Danden
Ville bare gi beskjed om at nå er soveromsinnlegget lagt ut på bloggen min:
SvarSletthttp://saasomihimmelen.blogspot.com
Velkommen innom!
Kjempefint innlegg....Jeg kjenner meg sååååå godt igjen....flyttet selv til et nedlagt småbruk for 2 år siden....og det krever tid, penger og tålmodighet ja...vinterkaldt, doen fryser noen ganger, litt tungvint hus, men så sjarmerende og flott å bo i....ja du er veldig heldig du også....klem fra meg....
SvarSlettSå flink du er til å skrive. Jeg kjenner meg så igjen. Men vi er jo heldige som bor i hus med sjel.
SvarSlettVi har også hatt det kaldt i vinter. Jeg vet ikke om noen av vinduene kan åpnes om vinteren. Det har jeg ikke prøvd. Stømregninga var veldig stor nå, selv om vi fyrer med ved så mye vi klarer.
SvarSlettDet er fortsatt mye å gjøre her også. Men vi kan ikke tenke oss å bo noe annet sted.
Hei! :o)
SvarSlettFøyer meg inn i rekken av kommentatorer, som sier de kjenner seg igjen! Ja, vi er flere.... Ulvangsokker OG strikkesokker er påbudt... I jula var det superundertøy med seleskjørt utenpå.... Hører sjelden mine to frøkner klage, - det skal de ha... Tvert i mot uttrykker de stadig at de elsker huset vårt... Dette er ikke et liv som passer for alle, men det passer til gjengjeld veldig godt for noen av oss.
Og innimellom er det lov å bli lei! :o)
Lykke til videre, og takk for inspirasjonen!
Mvh
HildeS