Bryggerhuset

Her ser dere hva jeg holder på med innimellom alt annet om dagen...jeg orket bare ikke sitte i solveggen og se på den knusktørre veggen, så nå skal den males før jeg fortsetter med hovedhuset og låven.

Godt å slippe å kjede seg! :P

*******

Vår kjære Gulle, som vi kjøpte gården av, har skrevet ned mange historier fra sin barndom og livet på Skogland.

Jeg er så takknemlig for at hun deler dette med meg, og i dag vil jeg dele en historie med dere.

Familien var ofte samlet på tunet.

De hvite trekrakkene står på tunet den dag i dag...og syrinlysthuset, rundt det gamle steinbordet, er i ferd med å vokse seg høyt igjen etter at to store, råtne tuntrær ble fjernet i 2006.

-BRYGGERHUSET MITT-

Om sommeren bodde vi i bryggerhuset, og det var stas når vi skulle flytte dit. Det lå litt høyere opp på samme sted. Vi flyttet da opp i maimåned og bodde der til vi var ferdige med innhøstingen. Potetene var son regel det siste. Da skulle det vaskes og skures og gjøres rent i hovedhuset, og gulvene skulle males.

Det var så koselig å bo i bryggerhuset, der var så lyst og alt var så lettvint. Vi spiste måltidene våre ute på steinbordet, der det var skygge av de store trærne. Det som ikke var så lettvint var at vi måtte i kjelleren med maten når det blev for varmt. Kjøleskap fantes ikke den gangen. Jeg husker at vi hadde melka i spann og hengte den i brønnen for der var det kaldt. Vi hadde magasinkomfyr som som skulle flyttes opp i bryggerhuset, den var så tung at vi måtte samle tre til fire mann for å få den på plass. Og samme stria når den skulle ned igjen.

Det var to rom i bryggerhuset. I det ene var det bakerovn hvor mor bakte brød hele året, og så var det en stor bryggepanne hvor klesvasken foregikk. Det var sementgulv i det rommet så vi kunne søle med vann som vi ville, og sluk så vannet kom ut, men jeg må legge til at alt vannet måtte bæres fra brønnen som lå nede ved veien. Det andre rommet var stua våres. Der satt vi med lekser når det var skole. Det var herlige sommere i bryggerhuset i hele min oppvekst. Far døde i 1945, etter det tror jeg at det blev slutt,

 mor solgte da kuene også.

Når jeg nå som gammel tenker tilbake, er det mange ting som dukkker opp. Vi hadde det så godt. Vi var så lykkelige over det lille vi hadde, og så hadde vi altså et bryggerhus.

Nå er jeg godt voksen og kan fremdeles kose meg i bryggerhuset. Da jeg solgte barndomshjemmet mitt i 2006 var det første de nye eierne sa til meg; "Om vi kjøper Skogland, skal du ha bryggerhuset så lenge du lever", og slik har det blitt. Jeg koser meg der om sommeren med barna, og pusekatten Augusta som kommer mot meg og vil ha en godbit. Der er høner og en toppe som galer, og nesten skremte vettet av meg en grytidlig morgen jeg lå og sov.

Kan noen ha hatt et bedre bryggerhus enn meg? Jeg tror neppe det.

Gudrun Helene Fosen

Foto: Sveinung Bråthen/Boligpluss

Bryggerhuset vil vi prøve å bevare

 som det er, så godt det lar seg gjøre.

Her skal ingen vinduer byttes ut eller kledning rives vekk. Kun ødelagte og råtne materialer skal skiftes ut.

På taket skal den gamle teglsteinen beholdes.

De gamle lysbrytere blir nok byttet ut med

 nye bakelitt-brytere.

Med tiden...

Kanskje får dere se mer herfra en annen gang.. :)